18. oktober 2002. År med trakassering og vold fra israelske bosettere driver bortimot alle innbyggerne vekk fra den øvre delen av Yanoun, til Aqraba. Nyheten om at bosettere for første gang i historien fordriver en hel landsby på Vestbredden når verden. Enkelte der ute i verden og noen israelere lytter, og kommer til for å vise solidaritet og å være til stede, sånn at folk igjen kan vende tilbake til hjemmene sine. Fra en av moskeene i Aqraba lyder oppfordringen om at drosjesjåførene samler seg for å kjøre de som kommer utenfra, til Yanoun. Ghassan er en av dem som melder seg. Han kjører, tur etter tur, uten å ta seg betalt.
Hvorfor?
Hvorfor? Fordi jeg er palestiner. Fire kilometer skiller Aqraba og Yanoun, det er ingen forskjell. Det var for vanskelig for meg å se lidelsene til vennene jeg hadde der, det at de til slutt måtte flytte fra hjemmene sine.
I 2003 ble det bestemt at EAPPI, programmet jeg deltar i, skulle ha ansvar for den internasjonale tilstedeværelsen i Yanoun. Siden da har Ghassan vært sjåfør, kontaktperson og språklig og kulturell tolk for alle de som kommer hit. Fire nye personer hver tredje måned. Svarer på spørsmål, informerer, diskuterer, om vi vil.
Han kjørte meg til Kalandia i forrige uke, den svære israelske militære terminalen vi må passere for å komme inn til Jerusalem fra Vestbredden. Ghassan slipper ikke gjennom der, som palestiner har han ikke de rette papirene for å komme inn til byen som ble okkupert av Israel i 1967. Han slipper meg av, jeg må ta meg videre på egen hånd. På veien dit kjører vi tett inntil muren som eter seg inn i landskapet og skal beskytte Israel fra palestinske angrep.
Noe godt kommer det i alle fall ut av denne muren; palestinerne som driver bedrifter kan henge opp reklamen sin her. Sier Ghassan, med sarkasme i hele ansiktet.
Ghassan Beni Faddel.
Israelsk mur med palestinsk reklame.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar