- Den israelske hæren er den mest moralske i verden. Sier Bob Lang, talsperson for bosettinga Efrat. Efrat ligger på okkupert palestinsk territorium, ikke langt fra Betlehem. Lang er velartikulert og har bred aksent fra USA, hvor han vokste opp. I Efrat er det 9000 innbyggere. 120 par gifter seg her hver år, men Lang forteller at mange unge må forlate idyllen fordi det ikke er plass til dem. Hit har de kommet for å bli, og han håper de får ekspandere.
- Jeg mener dette ikke er en okkupasjon. Jøder levde i området før Mohammed og Jesus, vi har rett til å være her.
- Volden må stoppe. Vi må lære å snakke med hverandre, sier Lang. Før vi går spør jeg, lite originalt, kanskje, om han tenker noe vil endre seg nå, med Obama. Han gir et langt svar og mener i så fall det vil være en endring til det verre. Verre for hvem?, tenker jeg, men lar være å følge opp.
- Obama bare snakker. Men vi kommer ingen vei med snakk, fortsetter han. Og prater enda litt til.
- Krig og våpen har blitt normen i dette landet. Det brukes for alt det er verdt i reklame, i forbindelse med jødiske høytider. Og min rolle som forelder er å gjøre barna mine rede for militæret. Seksbarnsmoren Ruth Hiller kom fra USA til Israel på begynnelsen av 1970-tallet, med en romantisk drøm om å være med på å bygge en ny stat. Da sønnen fortalte at han hadde bestemt seg for ikke å tjenestegjøre, ble hun målløs. Det var noe hun ikke hadde hørt om. Nå er Hiller aktiv i organisasjonen New Profile, som stiller spørsmål ved den israelske okkupasjonen, om hvorfor dette får fortsette.
- Så, militarisering, hva betyr det? Hva gjør det med samfunnet? Ut av dette blir mennesker med makt skapt, ministrene våre.
- De fleste unge vet at de gjør gale handlinger når de drar ut i tjeneste, men dette må de legge fra seg før de drar hjemmefra. Når de kommer hjem igjen er de sinte, men de forteller ikke hva som har skjedd i løpet av en dag. Det finnes ingen ventiler for dette. Ruth Hiller beskriver hvordan pistolen blir sagt å være en soldats beste venn, og at den ei skal forlates.
- Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre da barnet mitt kom hjem på permisjon med maskingeværet. Vi la det under senga.
Militærtjenesten i Israel er på to år for kvinner og tre år for menn.
Tre måneder tilbringer vi her, for å vise solidaritet med palestinere og med israelsk fredsbevegelse. For å forsøke å forstå mer av okkupasjonen; hvordan det er å leve med den, hva som driver den videre, bli kjent med mennesker den berører. Vi oppholder oss i Hebron, Jerusalem, Betlehem, Tulkarem, Jayyous, og Yanoun, hvor jeg bor. Hvem er palestinerne? Israelerne, hvem er de? Førstnevnte snakker jeg med hver eneste dag. De andre treffer jeg ikke så altfor ofte. Men vi har vært på noen dagers rundreise i Israel, og de som mener okkupasjonen er meningsløs finnes. Og de som hevder at det ikke er okkupasjon i det hele tatt. Innimellom her er det sikkert et hav av meninger.
- Jeg mener dette ikke er en okkupasjon. Jøder levde i området før Mohammed og Jesus, vi har rett til å være her.
- Volden må stoppe. Vi må lære å snakke med hverandre, sier Lang. Før vi går spør jeg, lite originalt, kanskje, om han tenker noe vil endre seg nå, med Obama. Han gir et langt svar og mener i så fall det vil være en endring til det verre. Verre for hvem?, tenker jeg, men lar være å følge opp.
- Obama bare snakker. Men vi kommer ingen vei med snakk, fortsetter han. Og prater enda litt til.
- Krig og våpen har blitt normen i dette landet. Det brukes for alt det er verdt i reklame, i forbindelse med jødiske høytider. Og min rolle som forelder er å gjøre barna mine rede for militæret. Seksbarnsmoren Ruth Hiller kom fra USA til Israel på begynnelsen av 1970-tallet, med en romantisk drøm om å være med på å bygge en ny stat. Da sønnen fortalte at han hadde bestemt seg for ikke å tjenestegjøre, ble hun målløs. Det var noe hun ikke hadde hørt om. Nå er Hiller aktiv i organisasjonen New Profile, som stiller spørsmål ved den israelske okkupasjonen, om hvorfor dette får fortsette.
- Så, militarisering, hva betyr det? Hva gjør det med samfunnet? Ut av dette blir mennesker med makt skapt, ministrene våre.
- De fleste unge vet at de gjør gale handlinger når de drar ut i tjeneste, men dette må de legge fra seg før de drar hjemmefra. Når de kommer hjem igjen er de sinte, men de forteller ikke hva som har skjedd i løpet av en dag. Det finnes ingen ventiler for dette. Ruth Hiller beskriver hvordan pistolen blir sagt å være en soldats beste venn, og at den ei skal forlates.
- Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre da barnet mitt kom hjem på permisjon med maskingeværet. Vi la det under senga.
Militærtjenesten i Israel er på to år for kvinner og tre år for menn.
Tre måneder tilbringer vi her, for å vise solidaritet med palestinere og med israelsk fredsbevegelse. For å forsøke å forstå mer av okkupasjonen; hvordan det er å leve med den, hva som driver den videre, bli kjent med mennesker den berører. Vi oppholder oss i Hebron, Jerusalem, Betlehem, Tulkarem, Jayyous, og Yanoun, hvor jeg bor. Hvem er palestinerne? Israelerne, hvem er de? Førstnevnte snakker jeg med hver eneste dag. De andre treffer jeg ikke så altfor ofte. Men vi har vært på noen dagers rundreise i Israel, og de som mener okkupasjonen er meningsløs finnes. Og de som hevder at det ikke er okkupasjon i det hele tatt. Innimellom her er det sikkert et hav av meninger.
Bob Lang, talsperson for den israelske bosettinga Efrat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar