tirsdag 25. august 2009

Å knekke ei nøtt

Yanoun: Først plukke ned fra tre, deretter fjerne grønt lag rundt, så slå sprekker i det harde skallet med hammer. Inni ligger mandelen. Den skal helst komme ut hel, selv etter flere hammerkakk. Tirsdag gikk det overhodet ikke. Kakk, hånda skjelver, kakk-kakk, mandelen sklir unna, kakk-kakk-kakk, hammeren slår en finger.

Nyplukka mandler, klare for kakking.

Nablus: Balata flyktningleir er den største på Vestbredden. Den ble til etter al-Naqba, katastrofen for palestinerne, som drev mer enn 700 000 av dem på flukt etter at staten Israelble offisielt oppretta 14. mai 1948. Leiren skulle være midlertidig bosted for plutselig hjemløse. Det registrerte antallet innbyggere er i dag noe under 18 000, mens folk som bor i leiren mener det må være nærmere 30 000. Balata er et av de mest tettbebodde områdene i hele verden. Tre generasjoner med sorger og gleder. Hus bygd i høyden når det ikke er mer plass i bredden, med lengsel som hovedinventar; lengselen etter å få reise hjem.

Inngangen til Balata i Nablus, den største flyktningleiren på Vestbredden.

I følge Folkeretten har palestinerne rett til å vende tilbake til hjemmene sine og til å få kompensasjon for tapte eiendeler.

Dag nummer to. Kakk-kakk, hammeren feil vei. Heh, flaut smil. Prøver igjen. Kakk. He-he, ikke lett dette. Jeg kakker blant veteraner, det kan ikke være mye til hjelp i meg. Kakk-kakk. Yes, klarer en! Kakker mer, klarer fler. Langt fra alle, mange harde, de overlater jeg til Adla, som har 60 års erfaring med dette. Minst.

Ifølge den fjerde Geneve-konvensjonen, som omhandler beskyttelse av sivile i krigstid, er israelske bosettinger på det okkuperte palestinske territoriet ulovlig: "okkupasjonsmakten skal ikke deportere eller overføre deler av sin egen sivilbefolkning inn i området den okkuperer".
Bosettingene har også blitt fordømt av FN. De mindre utpostene, som springer ut fra bosettingene, skal være ulovlige til og med etter israelsk lov. Men de fortsetter å vokse, i hurtig tempo. Dror Etkes, fra organisasjonen Yesh Din (på engelsk, There is a law), hevder at bosettingene er klipp-og-lim-versjonen av et vanlig israelsk samfunn. Og bosettingene ville verken hatt asfalterte veier eller annen infrastruktur dersom dette ikke var et statlig prosjekt.

- Israel lukker øynene og tilbyr elektrisitet, vann og sikkerhet til de ulovlige bosetterne, sier Patrik Zoll i UN OCHA, fra kontoret sitt i Nablus.

Dag tre starter med mandelinnhøsting før frokost. Mandlene henger høyt, jeg må strekke meg for å få tak i selv de nederste. Det ser ut til å være et godt klatretre, og jeg er så smått på vei opp da jeg hører la, nei. T. sier at det får jeg ikke. Broren fyker opp, svinger seg fascinerende lett rundt og slår nøttene ned med en stokk. Jeg er med på å plukke opp det som detter i bakken. Når jeg så skal forsøke å kakke igjen ved et par anledninger, går det plutselig lekende lett. Men det er selvsagt fordi skallet på disse siste er gammelt og sprøtt og mye enklere å håndtere.

Mandelinnhøstinga er på hell i Palestina.

61 år har gått siden al-Naqba, og palestinere har fortsatt ikke fått vende hjem. Bosettinger og utposter er i teorien ulovlige, out of discussion, men i praksis fortsetter de å poppe opp. Da president Obama ba Israel om å fryse bygginga av nye bosettinger på Vestbredden tidligere i sommer, svarte bosettere med å konstruere nye utposter, i et forrykende tempo. En av dem har også fått navnet The Obama Hut.

Mandelsesongen i Palestina er på hell for i år, men det er definitivt flere nøtter igjen å knekke her.

1 kommentar:

  1. masse hilsner til deg og alle i yanoun.
    fra Simi x-ledsager.

    SvarSlett